Handlekurv


Handlekurven er tom

Sum total

0,-

Inkl.mva - ekslusiv frakt

Fornøydhetsgaranti og bytterett. Gratis frakt når du handler for over kr. 1000,- obs! noe produksjonstid må påregnes.

Mitt Brekkestø

" Brekkestø......

Så nakent det kan se ut om vinteren,
så barskt og goldt landskapet kan virke,

så yppig, så vennlig er det om sommeren."

- Gabriel Scott

 

Barndom hjemme

Vi er i byen pappa og jeg. 
Byen det er Lillesand. Vi bor på Justøya, en passe stor øy som ligger i Blindleia mellom Lillesand og Høvåg. Fra øya går det bro over til fastlandet. Det ble bygd rett før jeg ble født. Det går en grusvei over hele øya fram til broa og videre forbi Skalle og til Sangreid, før vi svinger av til høyre mot Lillesand.
Vi har bil, jeg kan ikke huske at vi ikke har hatt bil. 
Og nå er pappa og jeg i byen. Så ofte jeg kan få lov, så er jeg med pappa til byen. Jeg må sitte i bilen og vente. Baksetet er mitt sted. Her kan jeg breie meg utover, rulle ned vinduene, legge meg ned og stikke beina ut.  Det gjør jeg ofte både når jeg venter og når vi kjører. Å få masse luft mellom tærne - kiler så vidunderlig. Ellers stikker jeg ofte hodet eller ei hand ut av vinduet- bare for å kjenne på luftsuget... pappa sier ingenting til det. Bare at jeg må bruke vinduet inn mot veikanten. 
I baksetet sover jeg, leker oppå setet eller nede på gulvet. Vi har stasjonsvogn, så det hender ofte at jeg kryper bak i bagasjerommet. Her er det god plass, dersom vi ikke har for mye varer med.
I dag har vi varer. 
Først var vi hos slakter Bakke i øvrebyen. Han har butikken sin rett over gata for doktor Danielsen og søster Berit. Hos slakteren får jeg ofte bli med inn, han er rund og snill, Bakke. I dag fikk jeg et stort stykke med servelatpølse som jeg kunne kose meg med. Og pappa kjøper svinesteker til selskapet på lørdag.
 Vi var innom hos Harald Fjeldal også. Mamma hadde ringt inn, så der var varene allerede pakka. Jeg er i bilen, men pappa er ikke så lenge i butikken i dag. 
Nå skal vi til trelastlageret på Bergstøsletta. Han skal sikkert ha no odelmaling til onkel Martin. Den handelen tar tid og kaffi. Etterpå drar vi til tante Mie og tante Hagar i Bergstø. Også her er det kaffi og jeg får bli med inn. Tante Mie, som egentlig heter Marie Nielsen er mammas kusine. Hun er veldig god til å sy. Hun skal visst reparere noen duker. Hagar det er dattera hennes. Hun er like gammel som mamma og hjelper ofte til hjemme hos oss når det trengs.
Voksne kan være veldig trege, jeg kan bli lei av å vente. Når kaffi og prat er på hell - så drar vi hjemover til øya og huset.

 

Fra Justøybroa kan du se helt inn til byen på den eine sia og nesten til Mortensholmen på den andre. Vi kjører forbi Sundet og opp Sundsåsen før vi kommer til Østerøya. Her kommer vi forbi butikken til Bjarne Johnsen, ja vi kjører helt inntil nesten. Vi pleier ikke å stoppe der. Så kommer vi til Ronna, opp Ronnekleiva og er på Mæbø.Også her er det butikk. Arne Bremar driver den. Her er det også to sommerpensjonater, Schumanns pensjonat og Mæbø pensjonat som Magg Christensen driver. Vi kjører videre til Bergsvollen og kommer forbi Tante Lizzy Arneberg og kommer til skolen. Jeg går ikke på skolen enda, men skal begynne neste høst. Der skolen ligger heter det Berge, det gjør det helt til vi er forbi hos Fast med telegrafen, Garboe og familien Larsen i svingen før kapellet. Nå er vi ved Nyberg. Her er den store gården på øya og her er campingplassen som heter Skagerrak camping.

Nå er vi ved Sheussen og Hollenderhuset. Sheussen går igjen. I gamle dager bodde han på Nyberg og drev gården så stort at han til og med fikk Norges vels medalje for god drift. Men så "gikk det ut for han" og han tok sitt eget liv. Anders Nyberg fortalte meg senere at han skøyt seg med avsagd hagle oppe på loftet sånn at gebisset stod igjen i veggen. Men Sheussen går ikke igjen i husene på gården, men i ei hole langs veien, der det er mørkt og ganske skummelt og hvor to trær står tett i tett og knirker i vinden.

Nå er vi ved Brekkhaugbakken og kjører forbi gården til Steindal og kaptein Andersens hus, før vi kommer til Brekkhaugsletta og Kiletegnen og snart er vi hjemme.

Pappa driver og øver med meg om alle navnene på øya, sånn at jeg kan huske dem. Det synes jeg er moro. Jeg liker og drar meg i baksete på Opelen og repeterer navn. Skalle, broa, Sundet, Sundsbakken, Østerøya, Ronna, Ronnekleiva, Mæbø, Bergsvollen, Skolen, Berge, Kapellet, Nyberg, Sheussen, Bekkhaug, Brekkhaugbakken, Brekkhaugsletta, Kiletegnen, Nedre Stutti , Basthaua, Brekkestø. Det er moro med navn, å krølle tunga rundt stedene og huske dem og folkene som bor der.

Så er vi hjemme i Brekkekjær. Pappa bærer inn alt han har handlet. Jeg går inn i den lille gangen i bakgården, før jeg er hos mamma i det store kjøkkenet. Her er komfyren midt i rommet. Den er stor. Mamma er også stor og rund og varm. Fra komfyren går det en benk inn til den ene veggen. På baksiden har vi et lite bord som vi sitter ved når vi spiser. Der er det plass til tre, mamma, pappa og jeg. Det er vi som bor hjemme. Jeg har to søsken også, men de er så store at de har flytta ut. Aase bor i Arendal og Ole Per i Stavanger. Sammen med oss bor mammas bror, Martin, men han spiser ved den store skjærefjøla borte ved vinduet. Det er skap og skuffer mot stuene og så er det en serveringsluke. Bak pappa er det nedgang til kjelleren. På den andre sia av benken er der en utslagsvask og på veggen inn mot kammerset er der skap og oppvaskkummer. Så kommer døra inn til kammerset, og et lagt skap benk under vinduet med den store skjærefjøla, og et stort og breit matskap, før døra ut til gangen. Kjøkkenet er et deilig sted - alltid varmt og mamma er god til å koke. Vi har mye gjester i helgene så vi spiser masse rester hele uka. Spis sier mamma, ellers går det til grisen.

Grisen bor i fjøset